Kongeriket vi vet mest om i vikingtiden er Danmark. Rundt 800 så hadde danskene allerede opprettet et kongerike som omfattet hele nåværende Danmark, deler av Tyskland og provinsene Skåne og Halland som nå ligger i Sverige.

Det virker som om de danske kongene også hadde noen slags form over makt over Vestfold-området i Norge. I tidlig middelalder så markerte Skåne og Halland danskene sin "mark" eller grense, som gav navn til hele landet. Hovedgjøremålet til de danske kongene i begynnelsen av vikingtiden var trusselen (reell eller innbilt) om fransk invasjon.

Godfred, den første danske kongen som vi vet mye mer om enn kun navnet kjørte en aggressiv politikk mot franskmennene, ved å angripe deres slaviske allierte i 808 og ved å lede en stor flåte for å plyndre Frisia (?) i 810. Godfred bygde også opp igjen og utvidet forsvarsverket danevirke i 808 for å beskytte Jutland mot fransk invasjon.

Etter at Godfred ble drept i 810, så ble hans nevø Hemming konge og Godfreds sønner rømte i eksil. To år senere så døde Hemming, og kronen ble kriget om av Sigfred, en annen nevø av Godfred og Anulo, en nevø av en tidligere konge. Sigfred og Anulo ble begge drept i kampen som fulgte, men Anulo sin side seiret og valgte hans brødre Harald Klak og Reginfred som konger. I 813 så returnerte Godfred sine sønner og fordrev Harald og Reginfred i eksil, hvor de deretter rekrutterte en hær, og prøvde, men mislyktes i å vinne tilbake tronen året etterpå. Reginfred ble drep og Harald gikk i eksil i Francia.

Når Godfreds sønner kjempet seg imellom i 819 så returnerte Harald og ble konge sammen med en av gruppene til Godfreds sønner men ble fordrevet igjen i 827. Til 830-tallet så overlevde kun den ene av Godfred sine sønner, Horik. Han klarte å holde på makten sin tul 853 da han tapte tronen pga. et opprør i sin egen familie. Lite er kjent fra Danmark i det neste århundre. Kongeriket var ofte delt opp og for en tid rundt 900 så var iallefall deler av landet under et svenskt dynasti. Rundt midten av det tiende århundre, Gorm den Gamle (død 958), opprettet et nytt og snart blomstrende dynasti. Gorms sønn, Harald Blåtann forente Danmark og var ansvarlig for byggingen av en serie med festninger rundt omkring i riket for å sikre sin direkte autoritet. Danmark var under press fra tyskerne i det tiende århundre; i 974 så okkuperte de Hedeby, men ble drevet ut 7 år senere. I 987 så mistet Harald makten til sin sønn Svein Tjugeskjegg.

Det var en oppblomstring i vikingplyndring sent i det tiende århundre, og suksessrike ledere som Olav Tryggvason og Torkjell Høge rivaliserte med Svein i prestisje og rikdom. Svein opprettholdt sin posisjon ved å lede noen veldig suksessrike plyndringer mot England. I begynnelsen så var Svein fornøyd med å melke England for danegeld, men etterhvert som engelsk motstand forsvant så overtok han landet i 1013, kun for å dø noen måneder senere.

Kilde:The penguin historical atlas of the vikings

Norske vikinger på sør- og østlandet betalte skatt til Harald Blåtann for å unngå strid. Han er kjent for å ha forent Norge, Sverige og Danmark under en konge (om enn noe midlertidlig).

Kilde: Wikipedia